Nedtappingen ble gjort i noen dager før vannmassene fra Hans nådde oss, og vi opplevde en mer alvorlig flomsituasjon enn vi gjort i manns minne. Det var noen tøffe dager før ting roet seg ned og situasjonen var mer under kontroll. Da flommen kom til Tyrifjorden kunne vi i samråd med NVE begynne å holde igjen noe vann lenger opp i Randsfjorden og Randselva, og beregninger viser at det kan ha bidratt med at flomtoppen ble 20 cm lavere enn den hadde blitt hvis Randfjorden ikke hadde blitt brukt som en slags buffer. E16 ved Kroksund var faretruende nær å måtte stenge grunnet flommen, men klarte seg akkurat.
Å regulere vassdrag er en balansegang og det skjer alltid i tett samarbeid med flere parter. Tappes det for lite vann er det større risiko for flom. Samtidig lever vi i en verden der fornybar energi bare blir viktigere og viktigere - og for hver kubikkmeter vann som tappes, mister man også mulighet til å lage strøm av den kubikken.
På Schjongslund ved Kverbergsund bru (Rådhusbrua) i Hønefoss, står det en flomstøtte med streker for alle de store flommene siden 1860. Flomstøtten ble gitt som en gave til Ringerike kommune i 1998 fra Foreningen til Bægnavassdragets regulering (FBR) og Foreningen til Randselvas regulering (FRR).
Etter flommen i august 2023 vil det bli laget en ny strek - som det andre høyeste merke på steinen. Helt på topp troner juni 1860 - altså fra en tid da elvene nordover var uregulerte og vannet ikke kunne reguleres på samme måte som vi kan i dag.
Bilde av flomstøtten på Schjongslund tatt 11. august 2023, noen dager før flomtoppen. Den høyeste streken er fra uregulerte vassdrag i 1860, og den nest høyeste er fra juni 1967. Det er faktisk ikke en reell flom, men en beregning gjort av FBR og FRR som viser hvor høy flommen i 1967 hadde kunnet bli hvis det ikke fantes noen regulering - altså dammer og kraftstasjoner - i vassdragene nordover.